"Ungdommen nå til dags er så uhøflige! De lærer ikke folkeskikk lenger, det var HELT annerledes da VI var unge!" Jeg kikker over kanten av avisa for å se hvem som snakker. Dama jeg får øye på kan ikke være stort eldre enn meg. Og dersom hun selv har barn, må de være et sted mellom 15 og 25. Hun må ha særdeles dårlig hukommelse. Vi var fæle. Vi stod ved kiosken og slang dritt etter "gamle kjerringer", som den gangen må ha vært omtrent så gamle som vi er nå. Vi rappa på supern og reiste oss ikke for eldre på bussen. "Når vi blir gamle må vi stå", sa vi. Som om det rettferdiggjorde den uforskammede oppførselen vår.
Jeg synes "ungdommen nå til dags" er høflige, jeg. Høflige, bevisste, tenkende, oppegående mennesker med sans for humor. Dessuten har de fleste av dem stil. De sminker seg pent. Ihvertfall jentene. Har hele, rene og pene klær. Hilser, hjelper når det trengs osv osv. OK, mange av dem har ikke lært å si takk. Men det er det sannelig mange på vår alder som heller ikke har lært. Og hvem lærer ungdommene av? OSS!
Jeg måtte le, da. Den kvelden vi satt på bussen. På nest bakerste sete blant fjortisene. En av jentene på setet bak oss bøyde seg fram og sa: "God kveld, unge damer, har dere en hyggelig busstur?" Lattermildt forsikret vi at DET hadde vi. Hun snakket litt til med oss, mens bråket litt lengre fram i bussen tiltok. Tilslutt brølte hun framover: "Hold kjeft 'a! Det er eldre mennesker bak her!"
DA lo vi. Og siden har jeg igrunnen tenkt på meg selv som en "gammal kjerring" med stor humor.
