Idiotisk sted for en ku

Dette er ikke alvorlig ment, men peker snarere til en rebus jeg fikk i et selskap som barn. "Idiotisk sted for en ku" er "Dombås". Og dette sitter jeg her midt i arbeidstida og tenker på. Å settes i bås. Å tenke seg selv inn i en bås. Å definere seg selv.

Er dette virkelig noe vi gjør en gang for alle? Og hva er det egentlig å definere seg selv? "Det er helt greit at du definerer deg slik", fikk jeg høre fra en venninne da jeg fortalte henne hvem jeg egentlig er. rettere sagt: fortalte henne om en DEL av hvem jeg egentlig er. Men noe skurret i meg på et vis da hun sa det. Definere? Meg selv? Definere hva da?

Jeg vil ikke at noen andre skal definere meg. Og i det øyeblikket jeg har definert meg selv og sagt det høyt så er det nettopp det de gjør: de definerer meg slik jeg har definert meg selv for dem. Og det er jo logisk. Likevel liker jeg det ikke. Det er så fastlåst.

Hvis jeg definerer meg som lesbisk, er det DET bildet alle får av meg i hodet sitt. To jenter. hånd i hånd. Regnbueflagg og Skeive dager. Pils, kort hår, tatoveringer og joggesko under slitte jeans og singlet. Definert!

Så langt er alt vel og bra. Men hva skjer den dagen jeg plutselig udefinerer meg?

En annen venninne har vært "lesbisk hele sitt liv", men falt plutselig for en mann. Ikke en hvilken som helst mann. Han var rik, mektig - og fra et helt annet land, med annen religion, annet kvinnesyn, andre lover og regler for hva som er og ikke er tillatt. Og han var nesten femten år eldre enn henne. På toppen av dette la han ikke skjul på at han allerde hadde fire koner, men ønsket seg en til. Hvem reagerte sterkest på det? Jo, det lesbiske samfunnet hun hadde vært en del av. Som om hun ved å tenke annerledes plutselig ble en fiende av dette samfunnet. Vi som er så opptatt av å bli akseptert, vi var de som hadde vondest for å akseptere hennes valg. Fordi hun omdefinerte seg og gjorde og tenke annerledes enn vi var vant til. For alt det som ikke er som det var – det er skummelt og truende.

Folk som slutter å røyke, er truende for røykere som ikke kan eller vil slutte. De blir en slags forrædere. De går imot flokken, og det gjør man ikke ustraffet. Resultatet er utestengelse. Sånn er det bare. Folk som slanker seg er truende for andre overvektige som ikke kan eller vil slanke seg.

Så der har vi båsene.

Røykere/ikke-røykere.
Feite/slanke.
Heterofile.Homofile. Bifile. Aseksuelle. Transkjønnete.

Hvorfor kan det ikke være sånn at det man til enhver tid sier kan være det gjeldende? Hvorfor må den båsen jeg sitter i idag være den samme som den jeg sitter i imorgen? Er det for at omverdenen skal føle seg trygg?

Alle vet jo at folk alltid setter seg på de samme plassene som de alltid har sittet. Inntil noen plutselig finner ut at nå skal alle være fleksible og lære seg å flytte rundt og snakke med andre mennesker. Derfor blir de tvangsplassert på andre steder enn den trygge plasen de alltid har sittet på. Men hvis noen skifter fra en bås til en annen? Nei, vet du hva! Det skal alle ha seg frabedt.

Hvilken bås sitter du i?
Eller er du så smart at du sitter i flere?