Rognebæra vet

Når det er mye rognebær blir det lite snø. Rognebæra kan ikke bære to store bører på ett år. Sa kjerringrådet. Så jeg skred til verket og begynte å skrive i kalenderen.

2007

Lite rognebær. Huff.. det kommer til å bli mye snø, tenkte jeg da. Jeg grudde meg. Jeg hater snø, og snømåking enda mer. Men snøen uteble. Frosten kom, skøyteisen kom. Kulda snek seg inn overalt. Men ingen snø. Det ble februar før snøen falt. Jeg måkte. To ganger. I mars kom våren, og vinteren var over. Det ble med de to snøfallene. Rognebæra løy.

2008

Rognebærtrærne hang tunge ned mot bakken overdynget av store klaser med intenst oransje bær. Jippi! Lite snø, tenkte jeg. FEIL! Det begynte å snø i slutten av oktober. I november var hagen fullstendig ufremkommelig, og i desember lurte vi på hvor vi skulle gjøre av all snøen. Overarmene økte i omfang med flere centimeter i løpet av vinteren og den murrende ryggen ble så sterk at murringen forsvant. Måkingens gode side, med andre ord.

2009

MYE rognebær. Snøen lavet ned i bøtter og spann. Det ene snøværet ble avløst av det neste, og denne vinteren lærte jeg meg kakaoens og bokens gleder. Ullteppe ble kjøpt inn. Parafinkamin ble installert. Og allerede før snøen kom, bestemte jeg meg for hvordan jeg skulle måke for å få et flott inngangsparti.

Nå tror dere sikkert at jeg skal si at alle disse forberedelsene var til ingen nytte. Men neida, det skal jeg ikke si. Visst var de nyttige. Snøen formelig datt ned hele vinteren. Jeg likte ikke snøen noe bedre dette året, men det ble ihvertfall en langt hyggeligere vinter enn den forrige.

I år var det nesten ingen rognebær. Nå vil det vise seg om mye eller lite rognebær har noe som helst å si. Men ifølge min erfaring - og derpå følgende nye teori - skal det altså nærmest ikke snæ i år i det hele tatt. 

Men det blir det være det blir, og kommer det vanvittige mengder snø også i år, er jeg forberedt og bevæpnet med kakao, bøker og ullteppe.

Uansett er myten om rognebæra da endelig bekreftet eller avkreftet for meg.