Sjalusi

to navn sammen og delt
helt på midten eller nesten
og plutselig er det flere
nærmest tilfeldig satt på
linje bare bundet sammen
av et og

skulle vært langt kortere
og inni brenner dette nye
som en ild som lammer
armer og bein krøller seg
inntil og beskytter inntil
et langtrukkent sukk
strømmer gjennom og tenker
at det er ihvertfall noe jeg
slipper

prøver å se gjennom flammene
som slikker hjertet der det er
aller mest tynt og sårbart
kjenner jeg at det også er
tynt nok til å slippe gjennom
noe annet som blafrer på
baksiden

jeg tror det er frihet