Jeg er så glad

Jeg forholder meg fortsatt til den store krisen. Kjenner på at jeg har mye å være glad for. Mye å takke for.

Da jeg var liten, lærte vi å leke "Være-glad-leken". Dette er en av de tingene jeg takker moren min for idag. "Jeg er så glad for at..."

- jeg har to bein som bærer meg dit jeg vil
- vi har mat på bordet og kjærlighet til hverandre
- jeg har noen veldig gode venner som står last og brast med meg

Og så videre. Slik kan vi egentlig holde på i det uendelige. Hvis vi er så heldige å ha noe å være glad for.

Så istedenfor å sitte og være deprimert og tenke på livets mørke sider, prøver jeg å kikke litt opp og utover, se det store bildet. Og være glad for livet mitt og alt det inneholder.

Akkurat idag er jeg så glad for at jeg har verdens varmeste og tykkeste dunjakke når jeg skal ut i nordavinden og treffe en kjempegod venninne. Som står last og brast med meg.

God søndag :-)

Farlige forandringer

Er du 50-årskrisa, eller??! Har det tørna helt for deg?????? Åja, du trur du er tredve igjen! Jeg hører det uuttalte "DUST!" fra hjernen til den som snakker. 

Her om dagen farget jeg håret. Og klippet det kort. Jeg gikk altså fra å være helt lys med litt rosa kinn og lange myke lokker. Til å være en rødhåra og spiky tøffing, brun etter halvannen uke i Vegas. Renset i kropp og sjel. Ny inni. Og utapå. Wanderer-jakka som jeg fikk av to gode venner sitter som støpt der jeg nettopp har mistet fire kilo. De nye bootsene kan jeg gå til månen i. De er gode og myke som skinnhansker. Turkis. Rødt. Lilla. Plomme. Grønt. Nye farger. Utapå. Og inni.

Krise? Jeg tenkte gjennom det. Krise, ja. Jeg slo det opp.

Krise kan være (en) "svært vanskelig situasjon, akutte vanskeligheter". 

Men det kan også være "avgjørende vendepunkt" (i en sykdom). 

Ja, livet mitt slik det artet seg før, var kanskje en sykdom. Innestengt fra 8 til 16 med "litt fleksitid" og en "fleksibel arbeidsgiver", en halvtime lunsj med noen hederlige unntak, 5 uker ferie, fri jul og påske... Hallo?! Jeg vil heller jobbe 60-timers uker hvis jeg får jobbe NÅR jeg vil og HVOR jeg vil!
(Og bare for å ha sagt det: arbeidsgiveren min er helt strålende! de kan jo ikke noe for at arbeidslivet er skrudd sammen som det er...).

Altså et vendepunkt. Et avgjørende sådan. Det stemmer. Jeg er ved et helt akutt vendepunkt i livet mitt. ALT forandrer seg. Jeg har sagt opp jobben. Er singel. Har solgt huset. Kjøpt leilighet. Og nå skal jeg leie ut den og reise til USA på ubestemt tid. Noen vil helt garantert kalle dette en krise i kritisk forstand, og jeg ser hvorfor. Det er fordi de ikke er meg. Fordi de ikke kjenner meg. Vet hvordan jeg tenker og føler. De vet ikke hvem jeg er.

Hvis de hadde visst hvem jeg er. Da ville de visst at denne krisa er den morsomste krisa jeg noensinne har hatt i hele mitt liv. Jeg står med helt blanke ark om litt over to måneder. jeg kan velge alt om igjen. Jeg er økonomisk, praktisk og følelsesmessig FRI! :-)

Ja. jeg veit det. Det er provoserende. Men jeg tror også det er inspirerende. For hvis jeg kan gjøre det. Kan hvem som helst gjøre det. Det gjelder bare å tenke LITT utafor boksen. LITT annerledes. Og så må man tørre å ta det aller første skrittet ut i det store intet. Dermed er mye gjort.

Lykke til! :-)

Reflection