mandag 22. november 2010

Farlige forandringer

Er du 50-årskrisa, eller??! Har det tørna helt for deg?????? Åja, du trur du er tredve igjen! Jeg hører det uuttalte "DUST!" fra hjernen til den som snakker. 

Her om dagen farget jeg håret. Og klippet det kort. Jeg gikk altså fra å være helt lys med litt rosa kinn og lange myke lokker. Til å være en rødhåra og spiky tøffing, brun etter halvannen uke i Vegas. Renset i kropp og sjel. Ny inni. Og utapå. Wanderer-jakka som jeg fikk av to gode venner sitter som støpt der jeg nettopp har mistet fire kilo. De nye bootsene kan jeg gå til månen i. De er gode og myke som skinnhansker. Turkis. Rødt. Lilla. Plomme. Grønt. Nye farger. Utapå. Og inni.

Krise? Jeg tenkte gjennom det. Krise, ja. Jeg slo det opp.

Krise kan være (en) "svært vanskelig situasjon, akutte vanskeligheter". 
Men det kan også være "avgjørende vendepunkt" (i en sykdom). 

Ja, livet mitt slik det artet seg før, var kanskje en sykdom. Innestengt fra 8 til 16 med "litt fleksitid" og en "fleksibel arbeidsgiver", en halvtime lunsj med noen hederlige unntak, 5 uker ferie, fri jul og påske... Hallo?! Jeg vil heller jobbe 60-timers uker hvis jeg får jobbe NÅR jeg vil og HVOR jeg vil!
(Og bare for å ha sagt det: arbeidsgiveren min er helt strålende! de kan jo ikke noe for at arbeidslivet er skrudd sammen som det er...).


Altså et vendepunkt. Et avgjørende sådan. Det stemmer. Jeg er ved et helt akutt vendepunkt i livet mitt. ALT forandrer seg. Jeg har sagt opp jobben. Er singel. Har solgt huset. Kjøpt leilighet. Og nå skal jeg leie ut den og reise til USA på ubestemt tid. Noen vil helt garantert kalle dette en krise i kritisk forstand, og jeg ser hvorfor. Det er fordi de ikke er meg. Fordi de ikke kjenner meg. Vet hvordan jeg tenker og føler. De vet ikke hvem jeg er.

Hvis de hadde visst hvem jeg er. Da ville de visst at denne krisa er den morsomste krisa jeg noensinne har hatt i hele mitt liv. Jeg står med helt blanke ark om litt over to måneder. jeg kan velge alt om igjen. Jeg er økonomisk, praktisk og følelsesmessig FRI! :-)

Ja. jeg veit det. Det er provoserende. Men jeg tror også det er inspirerende. For hvis jeg kan gjøre det. Kan hvem som helst gjøre det. Det gjelder bare å tenke LITT utafor boksen. LITT annerledes. Og så må man tørre å ta det aller første skrittet ut i det store intet. Dermed er mye gjort.

Lykke til! :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar