Ord ord ord ..

Strukturer, kjappe løsninger og logikk er ut. Uorden og kaos råder. Tilsynelatende. Men under hersker mål og mening, den 6 eller 7 sans. Det er den sansen vi rører teksten med. Det er skriften. Det er meningen inni ordene. Det er det motsatte av Hamlet’s ord ord ord, det er en ukanonisering av Hamlets maskin. Det er en interteatraliseringsprosess som skjer ved at man trykker på teksten. Da skjer det. Noe.

Det har blitt moderne med overstrykninger, for å vise det som er igjen av den forvunne teksten som har rent av siden før blekket tørket. Det er en slags selvfølgelighet at det som er strøket over, det finnes. Ikke.

Som når gutta pisser i snøen og hvisker jeg elsker deg med gul skrift. Når kjærligheten har gått over i en uendelig kjedsomhet. Skriften smelter da. Ingen husket å avfotografere den, og den renner vekk i en gulbrun bekk, blandet med rustvann fra en gammel vanntank som ligger slengt oppi lia. Jeg elsker deg blobb blobb blobb.

Det er sånn det er. Når en tekst er umulig å forstå. Da griper man ikke lenger til strukturer og logikk. Man aksepterer at den er umulig å forstå. Det er greit det. Som når to stykker krangler og man blir enige om å være uenige. Teksten og jeg blir altså stilltiende enige om ikke å forstå hverandre, og det er helt greit. Det er da vi kan kommunisere helt ulogisk og kanskje kommer vi fram til et resultat vi kan kommunisere. Kanskje ikke.

Jeg er en ordfrik. Men det har du sikkert allerede skjønt. Med andre ord kommer denne siden stort sett til å innehlde ord ord ord ..