Du, har du hørt..? Og vet du hva? Ja, dette er helt hysterisk, altså. Først så sa hun.. og deretter, og så, og vet du hva? Og går det an da??? Ja, hun...
Og så snur vi oss rundt og ringer den neste.
Vet du hva???!!! Dette kommer du ikke til å tro og du må ikke si til henne at, for da kommer hun til å lage et helvete for meg. Hun er gal. Du skjønner det ikke du. Men hun har kapasitet til å gjøre det utroligste. Dessuten har hun mektige venner. Du aner rett og slett ikke hva hun er istand til.
Og så snur vi oss rundt og ringer den neste.
Vet du hva???!!! Dette kommer du ikke til å tro og du må ikke si til henne at, for da kommer hun til å lage et helvete for meg. Hun er gal. Du skjønner det ikke du. Men hun har kapasitet til å gjøre det utroligste. Dessuten har hun mektige venner. Du aner rett og slett ikke hva hun er istand til.
Javel.
Men jeg vil ikke være med på det. Det er ikke sånn jeg vil leve livet mitt. Så til alle dere som liker denne formen for kommunikasjon: sorry, men jeg slår opp med dere. Fra og med NUH!
Duh, vett du hva jeg hørte her den ene dagen, du vet hun med den derre, ja du vet, hun altså, hun er ikke særlig god for tiden, og vet du en annen ting, jeg ler meg ihjel av henne. Det er ikke sånn at du på noen måte fortelle dette videre, for ja... da kommer hun å spiser meg opp. Levende!
SvarSlettJeg er så enig med deg, Siv. Så veldig enig!