Alder - bare et tall?

Alder er bare et tall. Alder betyr ingenting. Du er så gammel som du føler deg.

Alle disse utsagnene kan være sanne. Men er de nødvendigvis det?

Er alder bare et tall? Eller sier alder noe om interesser, preferanser og muligheter? Betyr virkelig ikke alder noe? Betyr det virkelig ingenting om jeg er tjue eller femti? 

Og tilslutt: er jeg virkelig ikke eldre enn jeg føler meg?

Igår var jeg hos fysioterapeuten. Der er jeg en gang i uka, fordi jeg har en forkalkning i skulderen. Hva kommer det av, spurte jeg. Tja.. han dro på det. Det er jo en slags slitasjeskade, sa han tilslutt. Alder, altså, sa jeg. Jo, han måtte innrømme at det var det. Det er en skade som oppstår og utvikler seg langsomt, og blir verre med alderen. Så uansett om jeg akkurat da følte meg som tjue til sinns, hadde altså alderen innhentet meg med tredve år og ubønnhørlig minnet den meg om at jeg faktisk er ganske mye eldre enn jeg føler meg.

Og så er det dette med tyngde. Og da snakker jeg IKKE om vekt, selv om jeg sikkert kunne gjøre det også. Men altså, den typen tyngde som kommer med - nettopp - alder. Og visdom. Det faktum at jeg gjennom erfaring vet visse ting på forhånd uten å måtte prøve det først. At jeg har erfaring som kan overføres fra ting jeg kan noe om, til ting jeg ikke kan noe om, så jeg skal slippe å gjøre tilsvarende feil mange ganger. Altså: erfaring. Som kommer med levd liv. 

Men så hender det at jeg gjør samme feilen om igjen og om igjen likevel.  Så jeg er kanskje ikke så gammel og vis som jeg ønsker å tro likevel. Og det levde livet mitt er kanskje ikke så fullt av erfaringer som jeg liker å tro. Og kanskje har jeg ikke tyngde, kanskje er jeg bare irriterende fordi jeg vet ting som de yngre egentlig bare har lyst til å gå ut og oppleve selv og slippe å høre meg si noe om.

Samtidig er det deilig med en viss alder. For da kan jeg helt utvungent sitter her og innrømme sånne ting helt uten å skamme meg. Helt uten å tenke på at det sitter unge mennesker nå og leser dette og tenker "herregud for en kjerring!" 

For jeg er gammel nok til å ikke bry meg døyten om akkurat det.

Dessuten LIKER jeg alderen min! :-)

Men det jeg sitter her og lurer på sånn helt på tampen, det er om det i det hele tatt spiller noen rolle. Kanskje mener jeg idag at "alder er likegyldig" og imorgen tenker jeg at jeg er så gammel som jeg føler meg (og mener da selvsagt UNG), mens om en uke føler jeg meg kanskje gammel og klok og veldig klar for å gi gode råd til meg selv og andre.

Alder er kanskje akkurat det enhver bestemmer for seg selv at det skal være? Her og nå?